Kansellisprogets velsignelser

Du kan tro jeg er pinlig oppmerksom på at tweetsa mine oppfattes stivbente, firkantet og i overkant formelle. Som for eksempel denne, begått for ikke altfor mange minuttene siden:

på 136 tegn, og dermed fire tegn innenfor tweetenes maksimumsgrense.

I motsetning til klart foretrukken form:

Bitter pille å svelge, men jeg tviler på at det tjener selvbildet vårt å spørre utlendinger om når sommerens tragedie her hjemme fant sted. #Breivik

på 148 tegn, og dermed åtte tegn over tweetenes maksimumsgrense.

Da koster det ikke så meget å fremstå antikvert, syns jeg. Men at en formell, presumptivt omstendelig sprogførsel skulle vise seg fyndigere, mer kortfattet og… eh… to the point, se det skulle man muligens ikke ha trodd.

(Hva skulle det vel ellers tjene til å fremstå kul, når man overhodet ikke er det?)

Nuff said, madafakinfakas.

Utvalgte avisblemmer – uke 20

Ulike aviser

Image via Wikipedia

Det blir hevdet at rettskrivningen og skriveferdighetene i norske aviser slett ikke var så meget bedre før i tiden. Akkurat det er det vanskelig å akseptere, for den som faktisk ser hva som skrives i dagens aviser.

Nu håper jeg ingen tror jeg aktivt oppsøker alskens skrivefeil, i den hensikt å peke skadefro på gjerningsmennene og -kvinnene. Ikke har jeg tid, og slett ingen interesse. Men jeg slenger gjerne med leppa om jeg slumper over noe – borte på Twitter.

I denne spalten skal jeg prøve å samle ukentlige funn, formidlet via Twitter.

Og her er inneværende ukes fangst:

Siden siste ukes fangst var heller skral (det blir ikke så meget avislesing når man står til knes i arbeid), og siden denne spalten debuterer i dag, inkluderer jeg noen ekstra, fra de siste par ukene:

Ahem… Som man vil se, skrives her ikke riksmål til dagen. Slikt forbeholdes denne bloggen.