Media en trusel mot sproget?

20140429-173639.jpg

Du reagerer instinktivt på overskriften, du også – både bloggpostens og den på forsiden av Dagens Næringsliv i dag? Det gjorde i alle fall fruen, som kom trekkende med avisen i dag, for å forsikre seg om at hun ikke tok feil. Og «Nei», mente jeg, «det gjør du nok ikke, det heter virkelig ‘trussel’, med dobbelt-s».

Vi kom til at det måtte være et påhitt fra desken, så vi sjekket side 6 inni avisen også, for å være på den sikre siden. Men der var den sannelig igjen, atter med én s:

20140429-174145.jpg

«Kanskje det er best du sjekker ordbøkene, bare for å være helt sikker», foreslo viven, mens det sakte demret noe om en forgangen tid. Så jeg slo opp i Riksmålsordlisten, som er en trofast følgesvenn, og sannelig:

20140429-174458.jpg

Der var den! Riktignok som annetvalg, men ikke desto mindre.

«Men Dagens Næringsliv» er vitterlig ingen riksmålsavis», innvendte jeg, for meg selv. For det er den jo ikke, og selv de få som ennu sverger til riksmålet, har for lengst oppgitt «trusel», til fordel for «trussel». Var imidlertid DN en riksmålsavis, viser det seg nu at skrivemåten ville ha vært fullkomment passabel. Tenk det, Hedda!

Ifølge Ordnett.no må vi, i jakten på forekomster, likevel tilbake til så pass gamle eksempler:

1 det å true (1); truende uttalelse ell. ytring.

  • himmelens søiler bæver, og de forfærdes for hans (Guds) trusel (Job 26,11)
  • (et lite folk) skræmt af kongens trudsel (Werg. Saml. Skr. II 2,235)
  • skal dette betyde en trusel (Ibs. Døde 101)
  • De forsømte hverken trusler eller løfter for at drive mig over på sin side (Ibs. Fru I. 133)
  • pokker i vold med Deres trusler (Ibs. Forb. 123)
  • forblommede trusler (Ibs. Fru I. 134)
  • (de kunde) kjøre afsted under hurraraab og trudsler om snart at komme igjen (B. B. SDv. I 44)
  • gjøre alvor av sin trusel, utføre sin trusel sette iverk det en har truet med: har man ikke i Cæsaræa gjort alvor af sin trusel! Brudt Fortunas tempel ned! (Ibs. K. G. 357)
  • see trudselen udført (Werg. Saml. Skr. II 5,154)

// .

  • (de stupbratte bergsidene var) svarte av trusler og stengraa av haard vilje til at kue hende (Unds. Kors. 153)

2 det å true (2); fare (som noget utsettes for).

  • dette menneskeliv står som en trusel imod tusenders velfærd (Ibs. Samf. 153)

  • en stadig og sterk trusel mot samfundets fred (Mgbl. 1931/160/1/1)

Så vet man det. Muligens i tråd med det DNske sprog (i alle fall med en «a» smettet inn mellem D-en og N-en)?

Her skal man filleriste avisene, så viser det seg at ender med å lære noe nytt! Skjønt det vel snarere var glemt. Det som i alle fall er sikkert, er at «trusel» passer denne bloggen bedre enn jeg ante. Meget bedre enn ny-riksmålske «trussel». Om jeg nå bare husker å bruke den. Det er jo ingen spesielt truende blogg, dette.

I bokmålet glimrer den enkelt-s-ede varianten derimot helt med sitt fravær, til nyfiknes orientering.

Siden jeg ikke leser aviser lenger, må jeg nesten spørre min leser (om jeg overhodet har én) om det er slik at Dagens Næringsliv har konvertert til riksmålet, siden jeg sist hadde befatning med avisen – eller om den bare har en smått lemfeldig omgang med sprognormene.

Siden vi først driver og lærer nytt, mener jeg. Bruk gjerne kommentarfeltet, skulle du føle deg så kallet, såkalt.

Reklamer