Se opp for beskjedenskrytingen

Follow me on Twitter! @woofer_kyyivNyordene står i kø, og det er vel ikke til å komme forbi at noen av dem sitter lengre fremme i bevisstheten enn andre. Som da selfiene gjorde sin entré i norsk dagligtale her om året.

Forsøket på å introdusere phubbing (utledet av snubbing, altså å bevisst ignorere noen, og phone – altså phone snubbing, om du vil), ble ikke kronet med fullt så mye hell, efter hva jeg kan se.

Humblebragging

I det siste er jeg imidlertid blitt mer og mer oppmerksom på den engelske termen humblebragging, hvor hovedpoenget, altså å fremheve seg og sitt, gjennom å fordekke det med tilgjort uhøytidelighet eller tåpelig relativisering, som slett ikke skjuler det faktum at du granngivelig har svimlende 6000 følgere på Twitter:

 

#denfoelelsen, hva?

Spørsmålet er vel bare om nyordet får vind i de norske seilene, og om vi i så fall får en norsk variant. Sikkert er det i alle fall at «beskjedenskryt» ikke duger. At vi har fenomener som dekkes av begrepet derimot, fins det overhodet ingen tvil om. Bare se på nyhetsstrømmen din på Facebook eller Twitter.

Vi begår utilslørte forsøk på å skryte, alle som én, selv om enkelte tror disse metodene, tyvlånt fra Urban Dictionary, er til videre hjelp:

Uggggh just ate about fifteen piece of chocolate gotta learn to control myself when flying first class or they’ll cancel my modelling contract LOL :p #humblebrag

og

Your inflatable inner-tube is way cooler than my 80-foot yacht. You get to be so much closer to the water and to nature. I envy you, I really do.

Hvordan håndterer man slikt? Enkelte vet heldigvis råd:

Thanks, that means a lot. Another advantage of having an innertube is that I don’t have to fucking humble brag all the time about having a yacht.

Men jeg mener det: Sjekk ut noen av vennene dine. Enkelte gjør seg stor flid med bruk av metoden. Men den blir ikke mindre gjennemsiktig av den grunn.

Nei, jeg vet sannelig ikke …

Kanskje skulle vi bare beholde koketteriet?

Advertisements

Kansellisprogets velsignelser

Du kan tro jeg er pinlig oppmerksom på at tweetsa mine oppfattes stivbente, firkantet og i overkant formelle. Som for eksempel denne, begått for ikke altfor mange minuttene siden:

på 136 tegn, og dermed fire tegn innenfor tweetenes maksimumsgrense.

I motsetning til klart foretrukken form:

Bitter pille å svelge, men jeg tviler på at det tjener selvbildet vårt å spørre utlendinger om når sommerens tragedie her hjemme fant sted. #Breivik

på 148 tegn, og dermed åtte tegn over tweetenes maksimumsgrense.

Da koster det ikke så meget å fremstå antikvert, syns jeg. Men at en formell, presumptivt omstendelig sprogførsel skulle vise seg fyndigere, mer kortfattet og… eh… to the point, se det skulle man muligens ikke ha trodd.

(Hva skulle det vel ellers tjene til å fremstå kul, når man overhodet ikke er det?)

Nuff said, madafakinfakas.