I hundre for riksmålet i 25 år

Mannen som radbrakk riksmålet (tegnsettingen, og øvrig pervertering, er Riksmålsforbundets egen)?

Som leder av Riksmålsforbundet siden 1990 har Trond Vernegg gitt den gamle kamporganisasjonen en ny rolle i takt med tiden.

Den 29. april var det nøyaktig et kvart århundre siden Riksmålsforbundets landsmøte, den gang i Fredrikstad, valgte Trond Vernegg som formann. Og hvordan tilbrakte han jubileumsdagen? Jo, ved å organisere et heldagsseminar om språk på Litteraturhuset i Oslo, et kjempearrangement han sågar sørget for å få strømmet …

I hundre for riksmålet i 25 år | Riksmålsforbundet

Hvorfor riksmål ikke er riksmål

IMG_0199.JPG

Jeg tok en liten quiz hos Riksmålsforbundet igår, under overskriften «Riksmålsforbundets språkquiz» (der omkring kan man, som kjent, ikke være bekjent av sprogquizer), som resulterte i syv av åtte mulige rette. Det var fasiten for det tredje spørsmålet som fikk meg til å sette aftenkaffen i vrangstrupen, med «korrekt» svar uthevet:

«3. Hvilke(n) preteritumsform(er) av verbet «bety» er tillatt i riksmål?

  • Betydde
  • Betød
  • Betydde og betød»

Og jeg bare WTF!? Skal det ikke vær lov å si eller skrive «betød» på riksmål lenger? Hallo på riksmål!? Kan det i så fall overhodet betegnes riksmål?

Vel var jeg klar over at «betydde» var blitt tillatt, men «betød» faller da riksmålsbrukere like naturlig som «tilbød» eller «forbød», skjønt de vel neppe er tillatt lenger, de heller. Denne bloggeren skriver ikke engang riksmål i det daglige, men moderat bokmål (som Riksmålsforbundet rett nok har gjort til sitt). Like fullt fremstår «betød» som langt mer ordentlig norsk, enn alskens lekeord – som «betydde».

Minst like forbløffende fant jeg det, dessuten, at kun én av disse besvarelsene er feil, med korrekt (det vil si feil) svar uthevet:

«5. Hvilken setning er feil?

  • Vi ble stående og fryse; imens var han inne og handlet
  • Vi ble stående og fryse imens han var inne og handlet
  • Vi ble stående og fryse mens han var inne og handlet
  • Vi ble stående og fryse, mens han var inne og handlet»

Personlig ville jeg muligens stemple samtlige feil, så nær som nummer fire, som for meg fremstår som den eneste korrekt skrevne setningen av dem, til nød også nummer tre (men da i erkjennelse av at det må være lov å tøye litt på kommareglene, om det ikke får konsekvenser for setningens betydning).

Inntil for relativt få år siden, stod Riksmålsforbundet fortsatt relativt høyt i min private aktelse, men tro om ikke det likevel bør festes større lit til Språkrådet, hvor spinnville de tidvis enn er. Med denne quizen har i alle fall Riksmålsforbundet parkert seg i slett selskap, sammen med det relativt rabiate Bokmålsforbundet.

Om ikke annet, har oppdagelsen resultert i en oppdatering av fortegnelsen over utfasede riksmålsord. Men riksmål – det kan man ikke beskylde Riksmålsforbundet for å forfekte.

Media en trusel mot sproget?

20140429-173639.jpg

Du reagerer instinktivt på overskriften, du også – både bloggpostens og den på forsiden av Dagens Næringsliv i dag? Det gjorde i alle fall fruen, som kom trekkende med avisen i dag, for å forsikre seg om at hun ikke tok feil. Og «Nei», mente jeg, «det gjør du nok ikke, det heter virkelig ‘trussel’, med dobbelt-s».

Vi kom til at det måtte være et påhitt fra desken, så vi sjekket side 6 inni avisen også, for å være på den sikre siden. Men der var den sannelig igjen, atter med én s:

20140429-174145.jpg

«Kanskje det er best du sjekker ordbøkene, bare for å være helt sikker», foreslo viven, mens det sakte demret noe om en forgangen tid. Så jeg slo opp i Riksmålsordlisten, som er en trofast følgesvenn, og sannelig:

20140429-174458.jpg

Der var den! Riktignok som annetvalg, men ikke desto mindre.

«Men Dagens Næringsliv» er vitterlig ingen riksmålsavis», innvendte jeg, for meg selv. For det er den jo ikke, og selv de få som ennu sverger til riksmålet, har for lengst oppgitt «trusel», til fordel for «trussel». Var imidlertid DN en riksmålsavis, viser det seg nu at skrivemåten ville ha vært fullkomment passabel. Tenk det, Hedda!

Ifølge Ordnett.no må vi, i jakten på forekomster, likevel tilbake til så pass gamle eksempler:

1 det å true (1); truende uttalelse ell. ytring.

  • himmelens søiler bæver, og de forfærdes for hans (Guds) trusel (Job 26,11)
  • (et lite folk) skræmt af kongens trudsel (Werg. Saml. Skr. II 2,235)
  • skal dette betyde en trusel (Ibs. Døde 101)
  • De forsømte hverken trusler eller løfter for at drive mig over på sin side (Ibs. Fru I. 133)
  • pokker i vold med Deres trusler (Ibs. Forb. 123)
  • forblommede trusler (Ibs. Fru I. 134)
  • (de kunde) kjøre afsted under hurraraab og trudsler om snart at komme igjen (B. B. SDv. I 44)
  • gjøre alvor av sin trusel, utføre sin trusel sette iverk det en har truet med: har man ikke i Cæsaræa gjort alvor af sin trusel! Brudt Fortunas tempel ned! (Ibs. K. G. 357)
  • see trudselen udført (Werg. Saml. Skr. II 5,154)

// .

  • (de stupbratte bergsidene var) svarte av trusler og stengraa av haard vilje til at kue hende (Unds. Kors. 153)

2 det å true (2); fare (som noget utsettes for).

  • dette menneskeliv står som en trusel imod tusenders velfærd (Ibs. Samf. 153)

  • en stadig og sterk trusel mot samfundets fred (Mgbl. 1931/160/1/1)

Så vet man det. Muligens i tråd med det DNske sprog (i alle fall med en «a» smettet inn mellem D-en og N-en)?

Her skal man filleriste avisene, så viser det seg at ender med å lære noe nytt! Skjønt det vel snarere var glemt. Det som i alle fall er sikkert, er at «trusel» passer denne bloggen bedre enn jeg ante. Meget bedre enn ny-riksmålske «trussel». Om jeg nå bare husker å bruke den. Det er jo ingen spesielt truende blogg, dette.

I bokmålet glimrer den enkelt-s-ede varianten derimot helt med sitt fravær, til nyfiknes orientering.

Siden jeg ikke leser aviser lenger, må jeg nesten spørre min leser (om jeg overhodet har én) om det er slik at Dagens Næringsliv har konvertert til riksmålet, siden jeg sist hadde befatning med avisen – eller om den bare har en smått lemfeldig omgang med sprognormene.

Siden vi først driver og lærer nytt, mener jeg. Bruk gjerne kommentarfeltet, skulle du føle deg så kallet, såkalt.

Dugnad for tapte riksmålsord

Utfasing

Det begynner å bli noen årtier siden riksmålets «signalord», som nu, efter, gjennem og mave gradvis forsvant fra Aftenposten-spaltene – i Morgenbladet forsvant riksmålet i all hovedsak da avisen ble solgt i 1987.

Mange av ordene er nu mer eller mindre gått i glemmeboken, og det fins, meg bekjent, ingen komplett fortegnelse over utfasede riksmålsord – eller riksmålsord som er blitt tillatte klammeformer/sideformer (en sikker indikasjon på styrt utfasing). Om den ikke fins, kan vi saktens lave en, men her vil jeg nok behøve din hjelp.

Ordlisten er opprettet på denne siden, hvor du kan legge igjen forslag til ord som altber faset ut, eller er på vei ut av det såkalte riksmålet (les: det moderate bokmålet).

Alle som har bidrag, vil naturligvis bli nevnt i fortegnelsen over bidragsydere. På forhånd tusen takk!

Ikke kampskrift for riksmålet

A question and exclamation mark of jigsaw puzz...

Image by Horia Varlan via Flickr

Det er travle tider, som så langt har hindret forberedelsene til en slags offisiell blogglansering, men jeg vil gjerne oppklare en misforståelse som alt synes å ha funnet rotfeste:

Frisprog.nu skal overhodet ikke tjene som forkjemper for riksmålet i skole og samfunn – eller som bolverk mot bokmål, nynorsk og sidemålsundervisning. Tvert om ville det være ønskelig om kvaliteten på sistnevnte fikk et løft. Selv skriver jeg til vanlig et såkalt moderat bokmål, og er ytterst komfortabel med det. Å skrive som her, ville jeg finne høyst unaturlig. For det er bare å se i øynene: Riksmål er det ingen som skriver lenger, selv om Riksmålsforbundet har valgt å kalle det moderate bokmålet riksmål (en tilsnikelse jeg skal komme tilbake til ved et senere høve).

Følgende presisering synes derfor riktig: Frisprog.nu skal tjene som en smått uhøytidelig, lett nostalgisk blogg, som et levende forum til fremme av riksmålets bevarelse, i antikvarisk, nær museal forstand – ikke gjenninføring. Årsaken er at det, efter Riksmålsforbundets ovenfor nevnte bokmålstilsnikelse, ikke lenger fins instanser med det mål for øye.

Av samme grunn som nevnt innledningsvis, beklager jeg at lanseringen – og viktig e-postkommunikasjon – trekker ut. Det skulle ikke ta for lang tid før bloggen er noenlunde på skinner igjen.