Alarmerende visitorannonsering


Man satt fordypet i bloggstatistikk, og fastslo rimelig fort at den neimen ikke disker opp med altfor mange «visitorer», som man lett kan forledes til å si, når man ferdes i engelsksproglige landskap.

For det er vel just slikt vi er troende til å si, her til lands, der kunngjøringer de senere år er blitt «annonseringer», slik Aftenposten så forbilledlig illustrerer, i dagens tekst:

«Den sosiale mediegiganten [Facebook, bloggers anm.] har annonsert at de er i ferd med å gjøre endringer i måten nyhetsstrømmen tilpasser seg brukerne på.»

Hvortil vi selvfølgelig kan innvende at selskapet neppe har ofret én annonsekrone, men så er det vel uvegerlig slik blitt, at engelske announcements fort blir annonseringer, liksom det 21. århundres urovekkende utviklinger, direkte «alarmerende» er blitt.

En sykdom som rimeligvis har sneket seg inn ad oversatte nyhetsmeldinger utenlands fra, fordi de norske formidlerne mangler kjennskap til ordenes norske motsats.

Nu vil imidlertid lykken det slik at vi eksporterer sproglige pussigheter også, som da NEWSinENGLISH.no i dag … annonserte(?) at enda to «fryktmistenkte» er pågrepet, og er ikke alene om det. De fleste norske nettaviser tyr til «terror», i stedet for «terrorism», når de bringer tidender til et internasjonalt klientell. Og riktig nok, frykten er granngivelig terrorismens fremste mål. Så da så.

Med det kan det vel fastslås at noen dagers bitching skulle være unnagjort, i én fyndig bloggpost.

Ikke verst!

Advertisements

Har HBO nettopp spoilet «Game of Thrones» uten å mene det? – kultur – Dagbladet.no

«Har HBO nettopp spoilet «Game of Thrones» uten å mene det?»

Det er spørsmålet Dagbladet.no og det samarbeidende nettmagasinet Filter stiller sine lesere i dag, og det må være lov å spørre om det virkelig er kommet til dette.

Tegnsettingen er én ting, men slikt er blitt så vanlig, at jeg faktisk ikke reagerte før jeg var i gang med å skrive dette. Denne «spoilingen» derimot, får en til å spørre om det ikke fins grenser for lånordenes utbredelse – og om det ikke fins gangbare avløserord på norsk.

Les også: Tåpelig norvagisering

Det kan til nød aksepteres at man bruker uttrykket spoiler alert i dagligtale, siden det tross alt er et minst like innarbeidet bransjebegrep som cash flow i finansnæringen, men «å spoile» eller, som tilfellet er, «Har HBO nettopp spoilet …»?

Gi meg en pause (om du tilgir anglisismen)!

Her må det være mulig å finne gode avløserord, for nu begynner det å bli for dumt, og jeg medgir at «avsløringsvarsel», i stedet for spoiler alert, og «avslørt» for «spoilet», ikke er de beste avløserordene i verden, men det hersker ingen tvil om hva de betyr, og de får deg heller ikke til å lyde som en førsteklasses premieidiot.

Når det er sagt, betviler jeg at Dagbladet/Filters «spoiling» ødelegger (som ordet egentlig betyr) noe som helst for denne bloggens lesere, som neppe hengir seg til televisert (du så hva jeg gjorde der, ja?) husmorporno av noe slag.

via Har HBO nettopp spoilet «Game of Thrones» uten å mene det? – kultur – Dagbladet.no.

Tåpelig norvagisering

Da jeg vokste opp, hadde vi betydelig færre lånord enn i dag, men noen hadde vi da. De var likevel ikke mange nok til at latterlige norvagiseringer, som teip, sørvis eller pøbb hadde meldt sin entré ennu – og om de hadde, ville de ha vært gjenstand for megen forlystelse. Skjønt det også kunne gå for langt den andre veien, idet folk for eksempel kunne få seg til å skrive exhaust, uten fare for påtale.

Siden er det imidlertid gått altfor langt i motsatt lei. Det er ikke fritt for at flesteparten rygger ved synet av vederstyggeligheter som:

  • keps (som om éntallsord, i dette tilfellet av lånordet cap, skal ha flertalls-s!)
  • skuter (hvor mange, av det flytende slaget, skal være usagt, men i dette tilfellet én scooter!)

Gode løsninger

På den annen side fins det også en rekke eksempler på gode, norske avløserord, som:

  • after shave – efterbarberingsvann
  • air bag – kollisjonspute
  • fax – faks
  • tough – tøff
  • world wide web (www) – verdensveven

Udmerket og forbilledlig løst, spør du meg. Men så hender det, da, at vi simpelthen norvagiserer skrivemåten, slik at det bare blir latterlig, som i dette eksempelet, fra fronten på Dagbladet.no i dag:

Konteinerskip hos Dagbladet.no

Saken kan du lese her.

Misforstå meg endelig rett. Dagbladet gjør ikke noe feil her (utover at skipsnavnet skal omsluttes av anførselstegn, for å hindre forveksling med stedsnavnet Rena), om Språkrådet eller ordbøkene skal være rettesnor, men Norsk ordbok oppgir konteiner som en sideform av container, så hvorfor velge den latterligste varianten, til overmål en som er dømt til å få leserne til å steile (eller begynner jeg efterhvert å bli relativt alene om mitt forstokkede syn på sproget?)?

Bidra til gode avløsninger!

Det beste ville naturligvis ha vært om vi kunne funnet et avløserord, slik efterbarberingsvann avløser after shave, men «beholder» duger ikke helt for kasser på størrelse med hus, en utfordring som kan forklare den lettvinte latterligheten.

Har du et godt, norsk alternativ for hånden? Da syns jeg du skal besøke siden for avløserord hos Språkrådet, som innbyr til folkelig delaktighet i anledning de beryktede importordene.

De formative årene gjør hele forskjellen

Jeg innledet denne posten med henvisning til egen oppvekst, og hadde en tanke med det. For hvor meget jeg enn skulle ønske at jeg hang litt bedre med i svingene, kan jeg ikke unnslå det enkle faktum at mine formative år var preget av en konservativ norsklærer, som i stor grad ignorerte nymotens påfunn anno sent 1960-/tidlig 1970-tall, i tillegg til at jeg rått slukte konservative (både sproglig og på annet vis) aviser og tidsskrifter, som Morrabla og Farmand anno dazumal (Aftenposten var ikke helt borte vekk på den tiden, de heller). Jeg er med andre ord relativt uforskyldt blitt som jeg er blitt, om ikke annet, så i sproglig forstand – skjønt jeg til dagen altså ikke skriver som jeg gjør i denne bloggen.

Når jeg nu er så opptatt av de formative årene, har det naturligvis sin bakgrunn i at jeg er far til en åtteåring, som ennu ikke er blitt den helt store forbrukeren av nyheter (men det må være lov å håpe). Dog leser hun granngivelig andre ting, og vil nok, så småningom, få skriftsproget influert, også av nyhetsmediene – som vi må anta den oppvoksende slekt anser en autoritet på rettskrivning (good grief!).

Som bokmålsbarn med nynorsk hovedmål (og en sproglig forkvaklet far), er min datter rimeligvis spesielt utsatt for forvirring – som gir seg de underligste utslag. Med tanke på innflydelsen datidens medier hadde på eget gode selv, er det med andre ord ikke fritt for at jeg blir engstelig ved synet av «konteinere» i dagens avisoverskrifter.

Heller avløsning enn norvagisering

Alt sammen er bakgrunnen for at jeg nu tar til orde for å finne gode, norske avløserord for pub, som «skjenkestue» (eller «bar», for den saks skyld) foran «pøbb», for eksempel – eller «skyggelue» heller enn latterlige «keps». Skjønt hva er vel egentlig galt med én cap, eventuelt to caps? Når vi på død og liv først må låne, mener jeg.

Det kan selvfølgelig tilføyes at jeg kan «ta til orde» så meget jeg bare vil, i trygg forvissning om at innflydelsen (som motsats til en tenkt «impakt») er relativt begrenset, med en leserkrets på skarve to–tre forvillede individer. Men jeg måtte få det ut.

Ferdig arbeid.

Ordboklig uenighet

I forbindelse med en pågående bokoversettelse, skulle jeg nettopp ta tak i følgende passus på engelsk:

When activated, the fight or flight response causes a surge of adrenalin and other stress hormones to pump through our body. This surge is the force that allows a person to run through the flames of a burning house to rescue a trapped child. Or to stay low and quiet if an intruder is ransacking their house.

Intet spesielt deri, vil nok de fleste tenke, meg selv inkludert. Følgelig oversatte jeg slik (merk at dette er en pre-korrektur-oversettelse – understrekninger tilføyd for anledningen):

Når det er aktivert, gir kjemp eller flykt-instinktet et kick av adrenalin og andre hormoner, som raser gjennom kroppen. Dette kicket gir den styrken som bidrar til at en person kan springe gjennom et brennende hus, for å redde et barn som er fanget av flammene. Eller til å forholde seg rolig og taus, mens en inntrenger romsterer i huset.

(Selv jeg ser at den der må bygges om litt.)

Men da skal jeg hilse og si at stavekontrollen ga beskjed! At den ikke kjenner sammenstillingen «flykt-instinktet», var nesten som forventet (jeg er vant til grunnløse irettesettelser fra stavekontrollen). Verre var det imidlertid at de ovenfor understrekte ordene var markert som feil (det første med grønn strek, for å indikere syntaksfeil, i dette tilfellet kjønnet på «kick», det andre i rødt).

Jeg kunne ha sverget på at lånordet «kick» (engelsk for «spark») er et intetkjønnsord, slik «spark» er det på norsk, og har følgelig alltid snakket om å få et kick – av hva det nå skulle være. Samtidig så jeg ikke bort fra at jeg kan ha blitt offer for en parallell til andre utbredte misforståelser, Som at CV (curriculum vitae) og design er henholdsvis han- og intetkjønnsord, mens de derimot er henholdsvis intet og han, respektive. Følgelig konsulterte jeg ordbøkene, som åpenbart ikke later til å enes.

La oss først se hva Ruth V. Fjelds Bokmål rettskrivningsordbok (Kunnskapsforlaget) sier:

kick /kikk/-en; -er, -ene

  1. sterk opplevelse
  2. rus
Nynorsk: kick
Publikasjon: Bokmål

Dernest Tor Guttus Norsk Ordbok (Kunnskapsforlaget):

kickII[kikk] -et, – ( fam.)

1 (brå, kraftig) inspirasjon; puff: det var reportasjen om fallskjermhopping som gav meg kicket til å …
2 rusvirkning av narkotikum
Etym.: eng. ‘spark’
Publikasjon: Norsk ordbok

Jaha? Det ble man jo klokere av.

Siden mavefølelsen – og gammel sedvane – forteller meg at vi snakker intetkjønn, forholder jeg meg til Guttus kjønnsbestemmelse, men tillater meg likevel å undres over slike diskrepanser.

Legg gjerne igjen en kommentar, om du skulle ha bestemte syn på saken.