Bergen som nynorskbastion

20131208-145043.jpg
At bergensdialekten befinner seg nærmere landsmålet enn bokmålet, tør være gammelt nytt. Likevel har riksmålet, og, efter hvert, bokmålet, bitt seg fast som skriftsprog. Det vil si: Inntil for en tyve–tredve år siden.

Som eksilbergenser har jeg vært forskånet for nærkontakt med utviklingen, men desto mer oppmerksom på den, eftersom jeg er blitt den servert i spredte blokker, som har hindret de umerkelige overgangenes sløvende effekt.

I dag er det ingen som lenger hever øyenbryn over nynorske bergenspublikasjoner. Visst mangler jeg vel empirisk belegg, men jeg våger likevel påstanden at den vedvarende tilflyttingen fra omegnskommunene, kommer til å forsterke just den utviklingen.

Ironisk nok, dog, øker forekomsten av bokmålsbrukere på landsbygden proporsjonalt med bergensforekomstens fall – noe som, før vi vet ordet av det, gjør bygdene til bokmålsbastioner, og den aktuelle byen tilsvarende for nynorsk.

Men helt ærlig: Når så du sist nyhetsinnslag fra Bergen, hvor reporteren ikke snakket nynorsk?

Sann. Mine. Ord.

Advertisements