Dagens sprogblomst 24. november 2015

levende_skjold

Frisprog.nu innstifter den uformelle prisen Dagens sprogblomst, som går til medier som skriver ellers ofte feilstavede eller -anvendte ord og formuleringer korrekt. En oppgave som er langt mer overkommelig enn å påpeke feil, hvis forekomst beklageligvis er betydelig større.

Idag går sprogblomsten til NRK.no og journalist Anja Strønen, som helt korrekt omtaler levende skjold som just «levende skjold», ulikt den stadig mer utbredte misforståelsen «menneskelige skjold», av engelske «human shields», som på korrekt norsk har en liten vri.

Saken for øvrig, som ikke er gjennemgått av Frisprog.nu, og meget vel kan rumme adskillige skrivefeil av annet slag, kan leses i sin helhet her:

www.nrk.no/urix/frykter-kristne-gisler-brukt-som-levende-skjold-1.12668566

Frisprog.nus sprogblomst er med dette å anse overbragt. Redaksjonen gratulerer.

Dagens sprogblomst er en uformell pris, innstiftet av Frisprog.nu, som tildeles medier og journalister, som, i strid med utbredt praksis, skriver gitte ord og formuleringer korrekt. Prisen vil ingenlunde bli en daglig foreteelse, men vil definitivt være dagens den aktuelle dagen. Det beror både på det enkle faktum at Frisprog.nu-redaksjonen ikke bestandig har anledning til å følge med, og at korrekt sprog i media simpelthen ikke er hverdagskost.

Reklamer

Den selvmotsigende ungkars-tilværelsen

Ung kar og gammel kar i Caprinos 'Syvende far i huset'

I egnen har vi en dame fra den sydlige halvkule, som med ujevne mellemrum formidler ungmøer fra hjemlandet til bygdens ikke lenger fullt så unge ungkarer.

Nu er i og for seg trafikken denne bloggposten relativt uvedkommende, om vi ser bort fra det sølle faktum at den initierte ens refleksjon over ungkars-begrepets gyldighet, i de tilårskomne segmentene av standen.

Noe tilsvarende har vi nemlig ikke for den kvinnelige motparten, utover «peppermø» og «gammel jomfru» (som bringer denne bloggeren i tanker om den bergenske aldersinstitusjonen Frøkenstiftelsen), mens «gutta» fritt kan velge mellem «ungkar», som nevnt, «drengkall», «garçon», «peppersvenn» og «sveinkall», efter hva man, ad ordbøkene, har klart å bringe i erfaring, som det stundom heter i avisene.

For øvrig inkluderer ingen av alternativene dame-ekvivalentenes implisitte referanse til kyskhet.

Hele komplekset foresvever antagelig den reflekterte leser relativt uinteressant, idet begrepet engang er så vidt befestet, og vinner selvfølgelig min sympati derfor. Men i en samtid som, i fullt alvor, diskuterer innføring av kjønnsnøytralt «hen», som erstatning for «hun» og «han», ville det trolig være rimelig også å vurdere gamle menns nominelle ungdommelighet, når sproget nekter kvinnene det samme.

Skal kvinnene, alt idet de runder sine første 30, utstyres med pepperbøsse og hederskront peppermø-benevnelse, vil jeg tro det fremstår både rett og både rimelig å gjøre mennene den samme æren.

Når alt kommer til alt, er det jo ikke slik at peppersvenn-begrepet ikke fins.

Akk, det er mangt som svirrer for ens indre på en søndag. Så stopper nok også saken der.

Ulødig tankespinn har sin verdi, det med.

Foto: Ung kar og gammel kar i Ivo Caprinos gjengivelse av Syvende far i huset.

P.S. Bloggposten er, grunnet Bygde-Norges sterke begrensninger på ytringsfrihet ifm spørsmål som mangler positivt fortegn, endret. Dog uten konsekvenser for postens essens.

Oh, Vienna

I nærbutikken kom man igår eftermiddag under vær med en alkoholholdig nyvinning, kalt Hansa Vienna Lager, som man umiddelbart antok myntet på eksportmarkedet, den anglifiserte Wien-benevnelsen tatt i betraktning.

Den videre merkingen, lydende «SPESIAL», «FRISK OG SMAKSRIK» og «Brygget av utvalgte  maltsorter og tysk [!] aromahumle», tydet imidlertid på annet.

Så hvorfor ikke Hansa Wiener Lager?

Snakker vi frykt for slike forvekslinger?

Wienerpølser. Fotograf: Frank C. Müller/Wikipedia

Wienerpølser. Fotograf: Frank C. Müller/Wikipedia

Gad vite. Kanhende klinger «Vienna» mer sofistikert enn «Wien», i enkelte ører? Vi får tro bikkja ligger begravd omtrent der, i et samfunn der det gjeveste hører Junaiten til. For ølet er oppkalt efter Wien (eller Vienna, da), og skal angivelig ha tradisjoner like tilbake til 1841.

Jeg sier med Midge Ure, vokalist i Ultravox, som gikk sin seiergang med Vienna, anno 1980:

«Oh, Vienna!»

Alarmerende visitorannonsering


Man satt fordypet i bloggstatistikk, og fastslo rimelig fort at den neimen ikke disker opp med altfor mange «visitorer», som man lett kan forledes til å si, når man ferdes i engelsksproglige landskap.

For det er vel just slikt vi er troende til å si, her til lands, der kunngjøringer de senere år er blitt «annonseringer», slik Aftenposten så forbilledlig illustrerer, i dagens tekst:

«Den sosiale mediegiganten [Facebook, bloggers anm.] har annonsert at de er i ferd med å gjøre endringer i måten nyhetsstrømmen tilpasser seg brukerne på.»

Hvortil vi selvfølgelig kan innvende at selskapet neppe har ofret én annonsekrone, men så er det vel uvegerlig slik blitt, at engelske announcements fort blir annonseringer, liksom det 21. århundres urovekkende utviklinger, direkte «alarmerende» er blitt.

En sykdom som rimeligvis har sneket seg inn ad oversatte nyhetsmeldinger utenlands fra, fordi de norske formidlerne mangler kjennskap til ordenes norske motsats.

Nu vil imidlertid lykken det slik at vi eksporterer sproglige pussigheter også, som da NEWSinENGLISH.no i dag … annonserte(?) at enda to «fryktmistenkte» er pågrepet, og er ikke alene om det. De fleste norske nettaviser tyr til «terror», i stedet for «terrorism», når de bringer tidender til et internasjonalt klientell. Og riktig nok, frykten er granngivelig terrorismens fremste mål. Så da så.

Med det kan det vel fastslås at noen dagers bitching skulle være unnagjort, i én fyndig bloggpost.

Ikke verst!

I hundre for riksmålet i 25 år

Mannen som radbrakk riksmålet (tegnsettingen, og øvrig pervertering, er Riksmålsforbundets egen)?

Som leder av Riksmålsforbundet siden 1990 har Trond Vernegg gitt den gamle kamporganisasjonen en ny rolle i takt med tiden.

Den 29. april var det nøyaktig et kvart århundre siden Riksmålsforbundets landsmøte, den gang i Fredrikstad, valgte Trond Vernegg som formann. Og hvordan tilbrakte han jubileumsdagen? Jo, ved å organisere et heldagsseminar om språk på Litteraturhuset i Oslo, et kjempearrangement han sågar sørget for å få strømmet …

I hundre for riksmålet i 25 år | Riksmålsforbundet

Funky dysfønksjonalitet

IMG_0518

Du kjenner typen, ikke sant, som insisterer på at et eller annet ikke «fønker», eller skryter av et spesielt vakkert «fønkishus»?

Hva det siste betreffer, burde man muligens tillegge seg en o-lyd, skal man først lyde utenlandsk – utledet av das Funktionalismus, som igjen minner om at jeg til alt overmål holder meg med en blogg tilegnet stilen (som ikke er å forveksle med de Stijl!).

Dagens halvmotiverte utblåsning, i mangel av bedre sprogemner.

Kan man være både pro- og antisemitt?

Togende sinnamiffere (egen illustrasjon).

Togende sinnamiffere: Pro én slags semitter, anti en annen (egen illustrasjon).

I mange år har jeg stundom målbåret en liten fanesak, der jeg forsøksvis har luftet tanken om at antisemittisme-begrepet, slik det ble lansert av den tyske rasehygienikeren (skjønt det ingenlunde var hans virke) Wilhelm Marr i 1897, muligens er en smule villedende. Innarbeidet, ja visst, men ikke desto mindre villedende. Dog uten å vinne nevneverdig gehør.

Rasjonalet er enkelt nok:

Kan man være for noen ting, vil det alltid finnes dem som er mot det. I dette tilfellet semitter.

Og hvem er mon de? Jo:

  • Arabere
  • Assyrere
  • Jøder

I sin tid inkluderte termen også arameere, fønikere, hebreere, kanaanitter, akkadere, ammoniter, babylonere, kaldeere og elamitter, men vi ser jo ikke stort til dem, nu om dagen, så vi får vel nøye oss med de ovenforstående tre (kilde: Wikipedia). Semittiske sprog blir en helt annen ting, altogether.

Interessant nok er dermed våre hjemlige israelvenner muligens antisemitter av verste sort, idet at få overgår deres antipati mot det store gross av semittiske folkeslag, representert ved araberne og assyrerne – til de andre semittenes, altså israelernes – fordel. Pro og anti på én gang. Det krever en avklaring, som pro- eller antisemittisme-begrepet overhodet ikke dekker.

«Javel», kan man muligens innvende, «men nu er jo antisemitt-betegnelsen så pass innarbeidet, at det ville bli for dumt å omkalfatre den hederskronte, tyske rasistens begrepsverden» (rett skal imidlertid være rett: Marr ba svært tynt om tilgivelse, på sine gamle dager).

Mon det. Det eneste sikre er at der noen er pro arabere, assyrere eller jøder, er andre anti hele hurven – eller, som tilfellet oftest er, ett eller to av «underbrukene».

For egen del er derfor antisemitt-betegnelsen erklært død og maktesløs, og jeg erklærer meg i samme momangen prosemitt, i ordets egentlige forstand

Men det er meg, da.

«Norsklish» inntar ungdomsspråket – Aftenposten

Dessuten, er du voksen, er det stor sannsynlighet for at du ikke vet hva disse ordene betyr.

Tilhører du en av følgende grupper: jobber med ungdom, har ungdom eller jobber med ungdomsspråk?

Gjør du ikke, men også kanskje til tross for at du gjør det: Det er stor sannsynlighet for at du ikke vet hva følgende tre ord betyr: lol, yolo og swag.

via «Norsklish» inntar ungdomsspråket – Aftenposten.

Hey, Aftenposten, hvor gamle tror dere egentlig vi er?

— Bill. mrk. Mann (52).

P.S. I min tid het det imidlertid Norwenglish.