Ser jeg dobbelt?

En brille

En brille. Virkelig?

«Er det noen som har sett brillene mine?» hender det jeg roper, lykkelig uvitende om at de faktisk befinner seg på nesetippen.

For jeg omtaler dem i flertall, skjønt de granngivelig er ett par kun, liksom et par bukser, snarere enn én bukse.

Jeg grunnet over dette, da jeg passerte Interoptik-butikken (med én k, kjeden er nok svensk eller dansk) for oven, hvis billede jeg altså tok, i den hensikt å arrestere dem for sprogbruken, tross en murrende mistanke om at «en brille» muligens er lov.

Det var lite annet å gjøre enn å slå det opp, og riktig nok:

brille S -n, -r

1 to forbundne (linse)glass til styrking eller beskyttelse av synet (i entall mest fagspråk)
en god brille

(i flertall) et par briller / bruke briller // se tingene gjennom en annens briller ikke ha noen selvstendig mening / se tingene gjennom fargede briller ikke være uhildet i sitt syn

2 støttelager på dreiebenk

3 jernklave i skjøtsbarmen på seil; kort stropp til gitau på gaffelseil

ETYMOLOGI nedertysk; samme ord som ▶beryll

– Kilde: Norsk ordbok

Tillatt, altså, gudene vet hvor lenge, uten at det vil få meg til å efterlyse «brillen min», neste gang «den» måtte finne det opportunt å forville seg på nesetippen.

Innarbeidet sedvane hos optikere, så vel som i ordbøker, tyder i alle fall på at et par briller i realiteten er to.

Det kommer, hadde jeg nær sagt, an på brillene som ser?

Jajajj … Man har slikt å gjøre.

Reklamer