Målformer, hørsel og misforståelser

Kvalpkvefs

Hørselen er ikke lenger hva den var, som seg hør og bør, to år efter rundingen av femtiårsmerket. Men det gjør jo ikke saken bedre at avkommet, som følge av vårt rundt femårige opphold i nynorskomgivelser, har gitt seg Aasen-målet i vold, med alt som dertil følger av misforståelser.

Datter: Eg har lyst på ein kvalp.
Far: Er du kvalm, vennen?

Datter: Eg vil sjå på TV.
Far: Hæ? Kjøpe TV?

Mor: Vi skal stoppe i Våge og se om de har flogepapir [både datter og fru snakker en slags miks].
Far: Hva sier du? Fargepapir?

Og jeg kunne fortsette, men det får holde med disse, mens de ennu er rykende ferske – ellers glemmer jeg dem vel bort, som vanlig. Det er alderen, vet De. Men jeg hører stadig «skulle», hvor avsender vitterlig sier «skule».

Alt, selvfølgelig, et spørsmål om sedvane. Én ting vil jeg imidlertid ha sagt: Hadde vi beholdt «hvalp» og «hveps», som for lengst er faset ut av bokmålet, og blitt klammeformer på riksmål, hadde det straks vært enklere å begripe seg på «kvalp» – om ikke nødvendigvis «kvefs».

Hva fruen og flogepapiret betreffer, kan det herved bekreftes at vi virkelig sliter med et flueproblem, uten at det dermed gjør resten av beretningen mindre sann:

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s