Kan jeg stille Dem et spørsmålstegn?

Question Mark, Ipswich, 13 December 2012

Lisa Arntzen i Dixi stiller spørsmålstegn ved hvilken oppfølging kvinnen fikk i akuttfasen siden hun endte med å ta sitt eget liv.

Det skriver Dagbladet, i en for øvrig svært utrivelig sak i dag.

Som vi vet, har pressen et spesielt og oppdragende ansvar når det kommer til rettskrivning. Vi må anta at avisenes skriftnormer danner utgangspunkt for lesernes ditto, og da må det vel gå som det går.

Heldigvis regner jeg ikke journalistene til denne bloggens lesere, men skulle én av dem forville seg innom, er det kanskje like greit å repetere et stykke barnelærdom, til ære for de brave penneknekter:

Man kan sette spørsmålstegn ved hvilken oppfølging kvinnen fikk i akuttfasen. Man kan også stille spørsmål om hva slags oppfølging hun fikk. Men vi stiller aldri spørsmålstegn ved ting. Dem setter vi. Ved setningen (i de fleste sprog på slutten).

P.S. At den gjengitte saken også er mangelfullt tegnsatt, utover angjeldende spørsmålstegn, er i bunn og grunn også som det pleier, og burde gi tilsvarende grunn til anskrik, men vi nøyer oss med én ting om gangen, hva? Man kunne jo lett forledes til å tro at alt avisene skriver, er feil, men fullt så ille er det vel ikke. Ennu.

Det problematiske forholdet mellem skrift og tale

English: Bare winter tree Bare winter tree in ...

Tre. (Photo credit: Wikipedia)

– Det er ikke noe poeng å tre krav over hodet på Petter [Northug, bloggers anm.]

Slik lyder en overskrift hos VG Nett i dag, med bindestrek, i stedet for sitatstrek – skjønt det altså ikke er poenget. Om Frisprog.nus lesere ser det egentlige poenget, skal være usagt (denne bloggeren svevde nemlig lenge i samme villfarelse), men det dreier seg altså om det tilsynelatende treet.

Nu bør det tilføyes at den jevne nordmann er unnskyldt, eftersom «træ» tross alt uttales «tre».

Men det betyr jo ikke at det skrives slik.

Ironisk nok er det motsatte tilfellet med «sæd», som de fleste skriver helt korrekt, men uttaler med æ, enda «sæd» skal behandles helt som «træ». Oralt, vel å merke (her burde man nok ha skrevet «verbalt», men mørke krefter er helt åpenbart i spill).

Vi kunne like gjerne gi oss til å uttale «forræder» med æ, og tro meg, det fins det granngivelig dem som gjør – ikke så rent få, heller. I disse tre eksemplene ser vi imidlertid den korrekte uttalen:

  • Træ: tre
  • Sæd: sed
  • Forræder: forreder

Kan hende vi hadde vært tjent med fonetiske uttaleangivelser i de norske ordbøkene også, ikke bare i norsk-engelsk-tysk-fransk og så videre? Skjønt det selvfølgelig er forsmedelig å innse at vi er en nasjon i desperat behov for å lære eget sprog.

En liten tilføyelse, om hovedpoenget skulle ha druknet i betraktningene: Man trær ting over folks hoder, men trer inn i forsamlinger, for å holde oss til verbene. Meg bekjent, er det ingen verb knyttet til grønne trær – selv om også de er velsignet med æ-er. I flertall, riktig nok. I farten, og uten å konsultere ordbøkene, kommer jeg bare på ett ord som skrives «tre», utover det grønne substantivet og det inntredende verbet. Men da er vi over i tallordenes verden.

Hva trær og verb for øvrig betreffer, ser det ut til at vi må utomskjærs:

I make like a tree and leave.

(Hvor de fleste nok ville ta til takke med å make his/her leave.)

Krinken versus Paradise Hotel

Paradise Hotel

Denne tweeten passerte gjennom twitterstrømmen min i går, som en deilig bekreftelse på at det fortsatt fins mennesker som bryr seg om sproget:

Til hvilket jeg, på bakgrunn av bloggposten to dager før, bare måtte svare:

I dag leste jeg imidlertid denne passusen, i en i utgangspunktet interessant artikkel hos NRK.no, var den bare ikke så ubehjelpelig skrevet (min uthevelse – hadde jeg orket å bry meg med tegnsettingen, ville jeg neppe ha fått tid til annet):

Til en viss grad er det disse meningene som har gjort at Benjamin nå tenker at han bør forlate den norske kirke til fordel for katolisismen. For han vil en slik overgang få nokså omfattende konsekvenser siden han akkurat nå holder på med å utdanne seg til prest i den norske kirke.

Artikkelen florerer av sproglige ubehjelpeligheter, men for anledningen griper jeg altså fatt i «For han vil en slik overgang …», for han vil jo det, ikke sant? Og så prøver du å lese hele setningen igjen. Ja, du skjønner …

En behøver, med andre ord, ikke å gå over bekken efter vann. Eller like til Paradise Hotel, om du forstår.

Skjønt, som man roper i skogen, Rønning: