Durabelig eller drabelig?

Duraabelig

Jeg var i bet for et ord, her i går, og ga meg til å søke ordbøkene for synonymer til henholdsvis «formidabel», «svær», «veldig», «voldsom», «stor», «enorm» og mere til, uten at ordet, som jeg faktisk hadde på tungespissen, manifesterte seg – og tungespissen vil fortsatt ikke gi slipp.

Derimot avslørte søket noen oppdagelser, som slike søk ofte gjør. Av hvilken grunn ordbøker absolutt er å anbefale, som sporadisk lektyre, selv om det hender man begynner å lure, noen ganger. For skal vi tro Ordnett.no, som baserer seg på flere av Kunnskapsforlagets ordbøker, er «durabelig» fullt gangbar norsk, noe som for alvor fikk meg til å stusse, enda jeg utmerket vel vet at det er i bruk hos svært mange – sannsynligvis hos flertallet.

Min teori er denne:

I dagligtale har «drabelig» ganske enkelt ikke vært nok, når behovet for dramatisk effekt har meldt seg. Følgelig halte man ordet ut, til «d-r-a-a-belig», som med letthet kunne lyde som «der-a-a-belig» eller «dur-a-a-belig», gjerne ledsaget av gestikulerende fakter, som for liksom å visualisere det drabeliges drabelighet.

Og «durabelig» var født.

Likevel har jeg sett folk hevde at det er forskjell på «drabelig» og «durabelig», uten nærmere spesifisering av forskjellens natur. Men jeg tror ikke den fins, for ordbøkene definerer ordene slik:

drabelig -; veldig; kraftig: en drabelig porsjon / de kjempet drabelig

ETYMOLOGI mnty. ‘fortreffelig, betydelig’, eg. ‘treffende’, jf. sv. drabba ramme, hjemsøke

Publikasjon: Norsk ordbok

og

durabelig -; svær; drabelig: en durabelig niste / et durabelig slagsmål, oppgjør

ETYMOLOGI se ▶-lig

Publikasjon: Norsk ordbok

Og nu begynner vi å snakke! Om vi ser på det svenske verbet «att drabbas», snakker vi altså om noe så kraftfullt at det er rammende. For dersom ordet skulle tillegges annen betydning enn svenske «drabbande», og man skulle finne noen etymologisk logikk deri, måtte det bli det engelske «durable» – altså det slitesterke og varige.

Men det nekter de norske ordbøkene altså for, foruten at det ville gjøre den utbredte bruken desto mer ubegripelig – og misforstått.

Følgelig blir det min påstand at «durabelig» er havnet i ordbøkene av ren uaktsomhet – eller som aksept av at det er den feilaktige, verbalt (og, efterhvert, skriftlig) dramatiserte, bruken som tross alt er mest utbredt.

Men det er bare en teori, da.

Advertisements

2 thoughts on “Durabelig eller drabelig?

  1. Kan «durabelig» tenkes å være en sammenblanding av «durabel» (varig, holdbar) og «drabelig»? «Durabel» henger sammen med det franske verbet «durer» (å vare), og franske ord forekom langt hyppigere i norsk språkbruk tidligere…

    • Jeg var, som du ser av bloggposten, inne på noe av det samme:

      … og man skulle finne noen etymologisk logikk deri, måtte det bli det engelske «durable» – altså det slitesterke og varige

      Med utvilsomme røtter i franske «durer». Men rare forklaringen på tolkningen vi gir ordet, gir det jo ikke.

      Her kommer kunnskapene til kort, er jeg redd. Jeg skulle likt en forklaring fra noen som kunne tenkes å vite.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s