Gråter over spilt mjølk

20120518-214623.jpg

Det er en tid for alt – også for sprog. Vårt (sprog, altså) er i en rivende utvikling. Har alltid vært det, i og for seg, med riksmålet og nynorsken liggende på rygg, hivende efter været, mens bokmålet fosser frem, ispedd så mange utenlandske lånord, at det virkelig skal bli interessant å følge ferden.

Riksmålet er altså henvist til en museumstilværelse (dog foreløbig kun denne bloggen) – tillikemed nynorsken. Vi kan like det eller ei, men fakta taler for seg, og det fins ikke én ting vi kan gjøre med det.

Dette siste er det enkelte som ikke har forstått, først og fremst Noregs mållag, later det til. Rett nok eksisterer Riksmålsforbundet fortsatt, men under sitt ytterst misvisende navn, siden forbundet ikke lenger befatter seg med riksmålet (skriftsproget som anvendes i denne bloggen), men det moderate bokmålet – altså den bokmålsformen som ligger tettest opp mot det utdødde riksmålet. Noregs mållag derimot, fortsetter kampen mot vindmøllene. Sist, i vinter, kunngjorde laget et par tusen nye medlemmer, i kjølvannet av en brudulje ingen lenger husker noe av (denne bloggeren inkludert). Symptomatisk nok i seg selv, men vel så betegnende er det at et par tusen nye medlemmer gir grunn til slik jubel. Det sier alt vi trenger å vite om stoda, i grunnen.

Vi snakker sekterisme, naturligvis. Og dem om det. Det fins overhodet ingen grunner til at noen av oss skal legge oss bort i sløsingen med krefter og ressurser. I et moderne demokrati skal det stå enhver fritt å sløse med kreftene, efter eget forgodtbefinnende.

Den seneste krampetrekningen er forbundet med billedet over. For straks oppunder nasjonaldagen selveste, stod følgende NTB-melding å lese i avisene (utdrag):

Fra sommeren av vil det bare være nynorsk lettmelk å oppdrive på Vestlandet. Dersom man foretrekker å drikke på bokmål, må man kjøpe H-melk.

– Dette er ei gladmelding for alle melkedrikkere på Vestlandet. Språk er identitet. Det er bra at Tine nå vil bruke nynorsk på kartongene, slik bøndene har bedt om, sier en fornøyd leder i Noregs Mållag, Håvard B. Øvregård.

Bergens Tidende 16.05.2012

Det hele opptar meg ærlig talt minimalt. Evner man ikke å se at det er kartongens innhold som teller, har man virkelig et problem. Rett nok er forkjempernes iver beundringsverdig, men akk så fåfengt. Samtlige vestlandsfylker er, så vidt vites, nynorskfylker. Ikke så meget fordi flertallet av innbyggerne taler og skriver nynorsk, som at kommuneflertallet har nynorsken som sin målform. Ser vi på Hordaland, med et folketall på rundt 490.000 individer, for eksempel, kan det være interessant å merke seg at administrasjonssenteret, bokmålskommunen Bergen, utgjør cirka 265.000 av de 490.000. Plusser vi på de forholdsvis store omegnskommunene, som i stadig økende grad gir seg bokmålet i vold, ser man at godt over halvparten av fylkets innbyggere er bokmålsbrukere.

Når det er sagt, er det like ubegripelig at de skulle ha problemer med nynorsk melk, som at målfolket har problemer med bokmål. For det er melk (eventuelt mjølk) vi snakker om, er det ikke?

Skulle man kjenne et snev av forakt for den nynorske kriblingen i halsen, når man svelger de dyrebare dråpene, får man heller gjøre som avisene foreslår:

Dersom man foretrekker å drikke på bokmål, må man kjøpe H-melk.

Det går rimeligvis den andre veien også. Men er det dette vi er redusert til? Er det noen som fortenker meg i en svak fornemmelse for skam?

Minst like stor var oppstandelsen blant bokmålstalende bergensere, den gang telefonkatalogen for Bergen ble innlemmet i fylkets, på 1970-tallet en gang. Like pinlig, naturligvis, som dagens melketildragelser. På den tiden er det likevel grunn til å tro at fylkets nynorskbrukere var omtrent like mange som bokmålsbrukerne. Så ikke i dag.

Nu er det ingen som bruker den lenger. Telefonkatalogen. Så sparer vi de trærne. Som igjen bringer meg i tanker om melkekartonger …

Avslutningsvis burde man kanskje trå litt varsomt. For la det ikke herske tvil om at det herefter blir helmelken som gjelder, her i huset. Det medfører imidlertid ingen endringer.

Frisprog.nu fortsetter for øvrig ufortrødent, som det eneste «riksmålsmuseet» denne bloggeren er kjent med – en oppgave Riksmålsforbundet med fordel kunne ha påtatt seg.

Advertisements

2 thoughts on “Gråter over spilt mjølk

  1. Tilbaketråkk: What’s in a name? « Kjappe nedtegnelser

  2. Tilbaketråkk: Nytt liv til nazimelk-teoriene | Nedtegnelser

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s