Uoversetteligheter i fleng

Cover of "Gone with the Wind"
Som oversetter slumper jeg rett som det er over vittigheter, ordspill og faste uttrykk, som så avgjort lar seg oversette – dog ikke alltid med tilsiktet mening i behold. Til alt hell anser jeg meg så bevandret i anglo-amerikansk kultur, at jeg hovedsakelig styrer unna de verste fallgrubene. Hovedsakelig. For nu og da sitter jeg altså tilbake med norske konstruksjoner, som overhodet ikke gir noen mening.

Da er det research-tid.

Det siste nummeret av Språkrådets Språknytt tar for seg nettopp det problemet, i artikkelen Oversettelse av faste uttrykk, der Bente Teigen Gundersen og Annette Myre Jørgensen blant annet skriver:

[…] Når man oversetter faste uttrykk, må man først gjenkjenne uttrykket i kildespråket. Dersom oversetteren ikke kjenner uttrykket eller den kulturelle referansen, kan vi få uheldige tolkninger og bokstavelige oversettelser uten mening. Erlend Loes roman Tatt av kvinnen er ennå ikke oversatt til spansk. Tittelen henviser humoristisk til en filmtittel som er blitt et fast uttrykk: Tatt av vinden. På spansk heter filmen om Scarlett O’Hara Lo que el viento se llevó («det (som) vinden tok med seg»). En god oversettelse av Tatt av kvinnen til spansk vil derfor være Lo que la mujer se llevó («det (som) kvinnen tok med seg»). Filmen som er basert på Loes roman, heter Gone with the Woman på engelsk. Her har oversetteren gjort jobben sin, og sikkert også sett filmen Gone with the Wind.

Vel, mon det. For så fryktelig vellykket kan man ikke hevde oversettelser som Gone with the woman, når hele poenget med forfatterens ordspill er skylt ut med badevannet, så å si. Men nu skal jeg ile til oversetterens forsvar, for vedkommende har gjort det beste ut av en fullkomment umulig oppgave. Samtidig kan vi heller ikke beskylde Erlend Loe for mistanker om at boken og/eller filmen noen gang skulle bli utenlandsaktuell.

Til gjengjeld har vi (og andre land) forfattere som nesten uten unntak er garantert utgivelse utomskjærs. Nu mener jeg selvfølgelig ikke at de helt skal utelate nasjonale særtrekk i tekstene, men de kan – om ikke annet, så av hensyn til egne salgstall – legge til rette for utenriks anvendelighet. For kan det være tvil om at Gone with the Hind ville hatt en ring av je ne sais quoi der ute? På den annen side spørs det om Loe hadde vært beredt til å vie boken en mulig flukt med hjorte- eller rådyrkvinner. Gone with the Wine derimot, som de en gang kalte en revyoppsetning (om enn på norsk), kunne dog til nød ha gått, boken og filmens svingende begre tatt i betraktning. Skjønt essensen hadde blitt pulverisert.

Poenget er i alle høver at ansvaret tidvis påhviler forfatter, i langt størrre grad enn oversetter. Selv om det sjelden virker slik. Det kjedelige ved det, er imidlertid at forfatterne ofte mangler oversetternes kulturelle ballast, slik at oversettelsene slett ikke blir gode, slik Teigen Gundersen og Myre Jørgensen kommer i skade for å hevde for oven. Men det er forfatterens skyld.

Just saying. As they keep saying (og Shit in, shit out).

P.S. Jeg skylder å gjera merksam på at oversettervirket er blottet for de sproglige anakronismer som kjennetegner denne bloggen. Jeg beklager videre at bloggposten er et hastig sammenrasket resultat av en kort pause i oversettelsene.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s