Tåpelig norvagisering

Da jeg vokste opp, hadde vi betydelig færre lånord enn i dag, men noen hadde vi da. De var likevel ikke mange nok til at latterlige norvagiseringer, som teip, sørvis eller pøbb hadde meldt sin entré ennu – og om de hadde, ville de ha vært gjenstand for megen forlystelse. Skjønt det også kunne gå for langt den andre veien, idet folk for eksempel kunne få seg til å skrive exhaust, uten fare for påtale.

Siden er det imidlertid gått altfor langt i motsatt lei. Det er ikke fritt for at flesteparten rygger ved synet av vederstyggeligheter som:

  • keps (som om éntallsord, i dette tilfellet av lånordet cap, skal ha flertalls-s!)
  • skuter (hvor mange, av det flytende slaget, skal være usagt, men i dette tilfellet én scooter!)

Gode løsninger

På den annen side fins det også en rekke eksempler på gode, norske avløserord, som:

  • after shave – efterbarberingsvann
  • air bag – kollisjonspute
  • fax – faks
  • tough – tøff
  • world wide web (www) – verdensveven

Udmerket og forbilledlig løst, spør du meg. Men så hender det, da, at vi simpelthen norvagiserer skrivemåten, slik at det bare blir latterlig, som i dette eksempelet, fra fronten på Dagbladet.no i dag:

Konteinerskip hos Dagbladet.no

Saken kan du lese her.

Misforstå meg endelig rett. Dagbladet gjør ikke noe feil her (utover at skipsnavnet skal omsluttes av anførselstegn, for å hindre forveksling med stedsnavnet Rena), om Språkrådet eller ordbøkene skal være rettesnor, men Norsk ordbok oppgir konteiner som en sideform av container, så hvorfor velge den latterligste varianten, til overmål en som er dømt til å få leserne til å steile (eller begynner jeg efterhvert å bli relativt alene om mitt forstokkede syn på sproget?)?

Bidra til gode avløsninger!

Det beste ville naturligvis ha vært om vi kunne funnet et avløserord, slik efterbarberingsvann avløser after shave, men «beholder» duger ikke helt for kasser på størrelse med hus, en utfordring som kan forklare den lettvinte latterligheten.

Har du et godt, norsk alternativ for hånden? Da syns jeg du skal besøke siden for avløserord hos Språkrådet, som innbyr til folkelig delaktighet i anledning de beryktede importordene.

De formative årene gjør hele forskjellen

Jeg innledet denne posten med henvisning til egen oppvekst, og hadde en tanke med det. For hvor meget jeg enn skulle ønske at jeg hang litt bedre med i svingene, kan jeg ikke unnslå det enkle faktum at mine formative år var preget av en konservativ norsklærer, som i stor grad ignorerte nymotens påfunn anno sent 1960-/tidlig 1970-tall, i tillegg til at jeg rått slukte konservative (både sproglig og på annet vis) aviser og tidsskrifter, som Morrabla og Farmand anno dazumal (Aftenposten var ikke helt borte vekk på den tiden, de heller). Jeg er med andre ord relativt uforskyldt blitt som jeg er blitt, om ikke annet, så i sproglig forstand – skjønt jeg til dagen altså ikke skriver som jeg gjør i denne bloggen.

Når jeg nu er så opptatt av de formative årene, har det naturligvis sin bakgrunn i at jeg er far til en åtteåring, som ennu ikke er blitt den helt store forbrukeren av nyheter (men det må være lov å håpe). Dog leser hun granngivelig andre ting, og vil nok, så småningom, få skriftsproget influert, også av nyhetsmediene – som vi må anta den oppvoksende slekt anser en autoritet på rettskrivning (good grief!).

Som bokmålsbarn med nynorsk hovedmål (og en sproglig forkvaklet far), er min datter rimeligvis spesielt utsatt for forvirring – som gir seg de underligste utslag. Med tanke på innflydelsen datidens medier hadde på eget gode selv, er det med andre ord ikke fritt for at jeg blir engstelig ved synet av «konteinere» i dagens avisoverskrifter.

Heller avløsning enn norvagisering

Alt sammen er bakgrunnen for at jeg nu tar til orde for å finne gode, norske avløserord for pub, som «skjenkestue» (eller «bar», for den saks skyld) foran «pøbb», for eksempel – eller «skyggelue» heller enn latterlige «keps». Skjønt hva er vel egentlig galt med én cap, eventuelt to caps? Når vi på død og liv først må låne, mener jeg.

Det kan selvfølgelig tilføyes at jeg kan «ta til orde» så meget jeg bare vil, i trygg forvissning om at innflydelsen (som motsats til en tenkt «impakt») er relativt begrenset, med en leserkrets på skarve to–tre forvillede individer. Men jeg måtte få det ut.

Ferdig arbeid.

Advertisements

One thought on “Tåpelig norvagisering

  1. Tilbaketråkk: Har HBO nettopp spoilet «Game of Thrones» uten å mene det? – kultur – Dagbladet.no | frisprog.nu

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s