Riksmålets endelige fallitt

Ordet nr 4 2011

Riksmålsforbundets kvartalsskrift, Ordet (over), landet i postkassen i dag, med den fornorskede versjonen av Snorres Heimskringla som cover story. På førstesiden står blant annet følgende å lese:

Men nå kommer Snorres Heimskringla på et smidig [skulle det ikke vært et komma her?] moderne riksmål [skulle det ikke vært et komma her?]  og snart følger eventyrene etter [!].

Gerhard Munthe: Illustration for Olav Kyrres s...

(Poenget var ikke å korrigere rettskrivningen her. Merknadene i sitatet kom til efter hvert som jeg gjengav dem. Men sannelig skriver de ikke «[…] folkeeventyrene har alt for [sic] lenge tilhørt…«! Forfallet kjenner åpenbart ingen grenser.)

Som nok et eksempel på at riksmålsbevegelsen har skrinlagt riksmålet, og gjort bokmålet til sitt – under betegnelsen riksmål.

Er ikke det en fallitterklæring, vet nå sannelig ikke jeg, skjønt det meget vel også kan være et sjakktrekk. For hvem skulle ellers forvalte bokmålet? Bokmålsforbundet? Skrekk og gru…

Hvorom alt og intet, vil det, for alle parter, være klokt å erkjenne at riksmålet er dødt. Men bokmålet lever i beste velgående, om enn under navnet riksmål. I visse kretser, i ethvert fall.

Interessant nok lyser Ordet åpenbart fred over samnorskens minne.

Jajajjj…

Advertisements

2 thoughts on “Riksmålets endelige fallitt

  1. Riksmålsforbundet vardo longo sidan galne liksom dyr. D’er nok ikkje skort på dei som tykkja dei skriva eit so hævt riksmål, jau so i overlag godt, medan dei fulla føra eit fatigt mål utor pennespissen og pryda um ustyret med ordtøke som «moderne, men tradisjonelt». Dei skulo havt retting gjennom juling, alle som ein. Næsten pinlegt er det når ein slær til med «… snart følger eventyrene etter», jamvel um riksmålet vilde klingja so mykje betre med eitkvart brigde af «og dertil kommer eventyrene [om litt]».

    Forfall me kalla, jaggu. Eg hever sett betre språk hjå sauir.

    • Det er ingen tvil om at Riksmålsforbundet kjemper en tapt sak, Vinjeboy. Det skulle da også ha tatt seg ut om de vant frem med det som var deres opprinnelige målsetting (noen av dem insisterer pussig nok på «målsetning»); å fremme riksmålet, slik vi som har levd en stund kjenner det. De erklærer nederlag – uten å gjøre det.

      Når egen sak så forvaltes av folk som helt åpenbart må ha andre motiver enn kjærlighet til sproget, slik vi ser eksempler på over, må det jo gå riktig ille. Det har alltid plaget meg (og nu snakker vi minst tre årtier) at enkelte fjotter forestiller seg riksmålet som en slags sosial markør. Så er det også blant dem vi finner de verste radbrekkingene (som konsekvent bruk av «ennu», både som grads- og tidsadverb!).

      På den andre siden har vi kjempene, de sanne riksmålsbrukerne. Det er bare så synd at vi ikke har dem blant oss lenger – og dermed gjør at denne bloggen aldri kan bli noe mer enn kanal for personlig mimring.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s