Hjelp til Betrand Russell-sitat ønskes

Bertrand Russell 1907

Hjelp! Er jeg virkelig den første som oversetter dette Betrand Russell-sitatet til norsk?

Verdens ondskap skyldes like meget moralske defekter som mangel på intelligens. Men menneskerasen har ikke hittil oppdaget noen metode for utryddelse av moralske defekter… Intelligens derimot, kan styrkes med enkle midler, kjent for enhver rutinert pedagog. Inntil vi oppdager en læringsmetode for dyder, er vi derfor henvist til å tilstrebe utvikling av intelligens heller enn moral.

På originalsproget lyder sitatet:

The evils of the world are due to moral defects quite as much as to lack of intelligence.  But the human race has not hitherto discovered any method of eradicating moral defects….  Intelligence, on the contrary, is easily improved by methods known to every competent educator.  Therefore, until some method of teaching virtue has been discovered, progress will have to be sought by improvement of intelligence rather than morals.

Jeg har googlet alle plausible norske ekvivalenter til de fleste engelske nøkkelordene, i kombinasjon med forfatternavnet, uten så meget som ett relatert treff.

Spørsmålet luftes utelukkende fordi vi virkelig ikke trenger mer enn én versjon på norsk. Selvfølgelig hadde det vært moro om den versjonen var min, men naturligvis fullkomment underordnet.

Derfor: Er det noen som kjenner en tidligere versjon, og som kunne tenke seg å dele den med meg?

På forhånd: Takksigelser i fleng.

P.S. Oversettelsen er et tidlig førsteutkast, som utvilsomt blir gjenstand for videre foredling – om det altså ikke alt fins en.

P.P.S. Det tjener neppe mine interesser å lufte slike anfektelser mens nyheten om Anders Behring Breiviks strafferettslige utilregnelighet rir Internetten. Uteblitt respons tolkes dermed som bevis for at egen oversettelse er å anse den autoriserte norske. Smil!

Advertisements

Sprogbombe

Russian F1 grenade.

Militærerfaring og sproglidenskap ender stundom i de underligste anfektelser, som den plutselige erkjennelsen at granatsplinter og håndgranatsplinter (hvorav én avbildet til høyre, markert med ringen som er festet dertil) kan, men ikke må, være to ytterst forskjellige ting – utover at de rimeligvis har forskjellig opphav, hva dimensjoner betreffer, i ethvert fall.

Det ene kan i begge tilfeller volde stor skade, om det rammer hvor det ikke bør (eller bør, som formodentlig er avsenders intensjon), det andre er en innretning, som sikrer at håndgranaten ikke går av før brukeren hadde tenkt. Hvilket ingenlunde medfører at håndgranatbruk er blottet for splintskader, som rimeligvis ikke har det bøss med sikringssplinten å bestille.

Hva ordet «splint» ellers måtte ha av implikasjoner, som «tater», «fant» eller «flis», orker jeg simpelthen ikke engang overveie (skrev han, og gjorde just det).

Enhver som herav måtte slutte at undertegnede muligens ligger under for en smule overdreven og arkaisk sprogfiksering, vil, efter alle solemerker, ikke være helt på villspor.

Riksmålets endelige fallitt

Ordet nr 4 2011

Riksmålsforbundets kvartalsskrift, Ordet (over), landet i postkassen i dag, med den fornorskede versjonen av Snorres Heimskringla som cover story. På førstesiden står blant annet følgende å lese:

Men nå kommer Snorres Heimskringla på et smidig [skulle det ikke vært et komma her?] moderne riksmål [skulle det ikke vært et komma her?]  og snart følger eventyrene etter [!].

Gerhard Munthe: Illustration for Olav Kyrres s...

(Poenget var ikke å korrigere rettskrivningen her. Merknadene i sitatet kom til efter hvert som jeg gjengav dem. Men sannelig skriver de ikke «[…] folkeeventyrene har alt for [sic] lenge tilhørt…«! Forfallet kjenner åpenbart ingen grenser.)

Som nok et eksempel på at riksmålsbevegelsen har skrinlagt riksmålet, og gjort bokmålet til sitt – under betegnelsen riksmål.

Er ikke det en fallitterklæring, vet nå sannelig ikke jeg, skjønt det meget vel også kan være et sjakktrekk. For hvem skulle ellers forvalte bokmålet? Bokmålsforbundet? Skrekk og gru…

Hvorom alt og intet, vil det, for alle parter, være klokt å erkjenne at riksmålet er dødt. Men bokmålet lever i beste velgående, om enn under navnet riksmål. I visse kretser, i ethvert fall.

Interessant nok lyser Ordet åpenbart fred over samnorskens minne.

Jajajjj…

Kansellisprogets velsignelser

Du kan tro jeg er pinlig oppmerksom på at tweetsa mine oppfattes stivbente, firkantet og i overkant formelle. Som for eksempel denne, begått for ikke altfor mange minuttene siden:

på 136 tegn, og dermed fire tegn innenfor tweetenes maksimumsgrense.

I motsetning til klart foretrukken form:

Bitter pille å svelge, men jeg tviler på at det tjener selvbildet vårt å spørre utlendinger om når sommerens tragedie her hjemme fant sted. #Breivik

på 148 tegn, og dermed åtte tegn over tweetenes maksimumsgrense.

Da koster det ikke så meget å fremstå antikvert, syns jeg. Men at en formell, presumptivt omstendelig sprogførsel skulle vise seg fyndigere, mer kortfattet og… eh… to the point, se det skulle man muligens ikke ha trodd.

(Hva skulle det vel ellers tjene til å fremstå kul, når man overhodet ikke er det?)

Nuff said, madafakinfakas.