Kampen for rettskrivning er tapt

Conversations-Lexikon mit vorzüglicher Rücksic...

Image via Wikipedia

Det er ikke lenger noe grunnlag for tvil. Enhver som måtte nære håp om at nordmenn flest en vakker dag skriver og snakker tilnærmet korrekt, burde, for egen sjelefreds skyld, muligens erkjenne at slaget er tapt. Eller fins det virkelig noen der ute, som i fullt alvor tror det er mulig å få folk til å skrive «noen hver», i stedet for den utbredte, rivende gærne «noen og enhver»?

Velkommen skal du være, for «noen og enhver» er noe noen hver – nesten alle og enhver – skriver. Å overbevise folk om noe annet, er og blir fåfengt. Kanskje ville vi alle fått det bedre med en lev og la leve-holdning (underforstått: hold egen sti så ren du formår, og la resten konsentrere seg om sin), og akseptere at det er feil sprogbruk som gjelder (les: er den utbredte)? Om det fantes et reelt håp om å bøte på skadene, ville jeg muligens tvilt, men det toget er da virkelig gått.

Og det er ikke et fenomen forbeholdt mannen i gata, dette. Selv ledende forfattere og journalister har fått det for seg at man må «innfinne seg med sin skjebne». Du leste riktig: Innfinne. Mest sannsynlig fordi det minner mer om «å finne seg i» enn «å avfinne seg med» gjør.

Da er det ikke lenger håp. Bedre da, å justere ordbøkene i forhold til den utbredte, p.t. feilaktige ordbruken, slik at flest mulig skriver rett. Eller hva?

Og for ordens skyld:

  • Alle og enhver = absolutt alle
  • Noen hver = de fleste (temmelig mange, iallfall)
  • Noen og enhver = Fins ikke (men er den mest utbredte formen)

Bevis ingen bevis

Norges Lover

Image by 2Tales via Flickr

En gang i tiden kunne vi lese at det forelå bevis for hva det nu skulle være, og dermed føle visshet for at det faktisk var bevist.

Med den generelle globaliseringen, og forskjellige former for oversettelser (ikke minst i TV-teksting og oversatte kommunikeer fra nyhetsbyråene), legges imidlertid kun én forståelse av det engelske ordet «evidence» til grunn for vår gjengse oppfatning, nemlig «bevis».

Ser vi derimot nærmere på Merriam-Websters definisjon av ordet, finner vi følgende:

  1. a : an outward sign : indication b : something that furnishes proof : testimony; specifically : something legally submitted to a tribunal to ascertain the truth of a matter
  2. : one who bears witness; especially : one who voluntarily confesses a crime and testifies for the prosecution against his accomplices
in evidence

  1. : to be seen : conspicuous <trim lawns … are everywhere in evidenceAmerican Guide Series: North Carolina>
  2. : as evidence

Mens Ordnett.no, basert på Tanums Store blå, gir følgende forklaring:

bevis

1.
  • argument
  • bekreftelse
  • demonstrasjon
  • dokumentasjon
  • eksempel
  • evidens
  • godtgjørelse (-ing)
  • heimel (hjemmel)
  • indisium
  • kriterium
  • prov
  • påvisning
  • støtte
  • syn for sagn
  • tegn
  • uttrykk
  • vitnesbyrd
2.
  • attest
  • bong
  • bevitnelse
  • erklæring
  • gjeldsbevis
  • kupong
  • kvittering
  • lapp
  • pant

Det ville føre for vidt å gå nærmere inn på de forskjellige bruksområdene av ordet, men jeg tror vi med noen grad av visshet kan fastslå at det beviste, slik ordet er kommet til anvendelse, ingenlunde er bevist, og at vi heller ikke har noe enkelt ord som kan gi den nødvendige distingveringen.

Det eneste måtte være at vi sluttet å bruke «bevis» i betydningen evidens (altså at det foreligger ting som tyder på at…), til fordel for «ugjendrivelige bevis» kontra (ubeviste) «bevis». Eller at vi begynner å gjøre forskjell på beviser og ugjendrivelige beviser, muligens.

Det enkleste hadde kanskje vært å bruke «evidens» i de fleste tilfellene.

Tross alt skal man være helt sikker før man tar ordet «bevis» i sin munn. Det er vi ikke i dag.

P.S. Jeg poster bloggposter på impuls. Underforstått: de er aldri videre gjennomtenkte. Aldri. Noen minutter efter posting, er jeg imidlertid kommet til at evidens gjør susen for meg, når det jeg vil ha sagt, er at «det foreligger ting som tyder på at…». Ulempen er selvfølgelig at Folk flest™ har en iboende uvilje mot ord som ligner fremmedord, slik «evidens» gjør. Men bryr det oss?