Bygdesprog i endring

Tissing link. Audun Hetland

Det er vinterferie på Vestlandet denne uken, noe som merkes i bygdesamfunnet vårt – en landkommune på under 3000 sjeler, hvis folketall økes betraktelig når hyttefolket inntar lokalsamfunnet.

Fra ballbingen, bygdens nye stolthet, hører jeg lyden av bergenske kjuagutter, hyttegutter, som setter sitt umiskjennelige preg på omgivelsene, slik bare én bergenser kan «underholde» hele t-banevognen, om du skjønner hva jeg mener (for ikke å snakke om fem, som tilfellet for anledningen var). Det bragte meg i tanker om en lokal bekymring, som ser ut til å ha fått et visst rotfeste.

Blant mine sambygdinger later det nemlig til å herske bred og bekymret enighet om at stadig flere av kommunens unge har tilegnet seg bergensk talemål, tross den skolepraktiserte nynorsken.

Det må de gjerne mene, men jeg kan, født og oppvokst i Bergen, forsikre at det ingenlunde er bergensk, det enkelte av bygdens håpefulle snakker, selv om det kanskje lyder slik for utrente ører, men en dialekt, som, lik bygdedialekter flest, dreier mer og mer i retning av bokmålet, med et visst (men forsvinnende)  bibehold av lokal intonasjon og enkelte dialektale særegenheter. En utvikling som i noen grad har gått hånd i hånd med den illevarslende(?) utbredelsen av skarre-r.

Mye av denne utviklingen, spesielt i Bergens umiddelbare omegn, tilskrives tilflyttingen fra den arealpressede bykommunen, som har tvunget frem en relativt omfattende fremvekst av skjærgårdsforsteder, med alt hva det innebærer av bergensk sprogeksport og utstrakt pendling. En av byens aller nærmeste nabokommuner, Askøy, har vært spesielt hårdt rammet av fenomenet, som det fremgår av denne artikkelen hos NRK Hordaland tidligere denne måneden (se også videoklippet der borte):

Innflyttere fra Bergen krever bokmål på skole i nabokommune.

– De får flytte en annen plass, svarer nynorskfolket.

På Fauskanger skule kjemper foreldrene mot hverandre i en bitter målstrid, hvor krangel, sjikanering og psykiske sammenbrudd har vært blant elementene.

Klaget til Fylkesmannen

To ganger de siste årene har nynorsk vunnet i folkeavstemming i skolekretsen. Men det siste valgresultatet er klaget inn til Fylkesmannen av Bokmålsforbundet.

Les resten på NRK.no

Det lyder nesten som et gufs fra 1950-tallet. Tendensen gjør seg for øvrig gjeldende i de fleste av omegnskommunene, noe også denne NRK-artikkelen, av i fjor, med den betegnende overskriften Bokmålsboom på strilalandet, viser:

– Nynorsk er gammelt. Det er fra gamle dager, som ungene sier, kommer det spontant fra klassekontakten på Ågotnes skule i Fjell kommune.

Familien fra Bergen flyttet til Sotra for mange år siden, og ungene er i stor grad vokst opp på Ågotnes. Likevel tvilholder Eiknes på bokmål, og er en av mange som har krevd bokmålsundervisning for barna sine.

I Tysnes kommune derimot, som min familie og jeg bebor, er problemet snarere det motsatte – demografisk talt. Innbyggertallet faller relativt dramatisk, år for år, noe denne nylige meldingen, på det lokale nettstedet Tysnesingen, så talende illustrerer:

Tysnes har ein nedgang i folketalet for 2010 på 23 personar.

Det er fjerde kvartal som «øydelegg» for Tysnes. Då var det 38 personar som melde utflytting frå kommunen.

For heile 2010 vart det fødd 32 born, medan 30 fall i frå. 98 personar flytta til kommunen, medan folkeregisteret mottok utflytting frå i alt 123 personar.

Dette gjev ein folketilvekst på – 23 personar [skal forestille «-23 personar», min anmerkning] for fjoråret.

Sjå statistikken hos SSB >>>

Ivar Aasen

Image via Wikipedia

Det er så ille blitt, at jeg, som skolens FAU- og SU-leder, nylig var på kommunehuset for å informeres om utsiktene til at rundt halvparten eller alle, så nær som én, av kommunens fem skoler står foran mulige nedleggelser. Vi har med andre ord ingen tilflytting verdt å nevne. I den grad den fins, spises den simpelthen opp av fraflytningstall som er høyere. Likevel ser vi også her at bokmålet, i alle fall i dagligtalen, vinner mer og mer terreng, til tross for at det altså er umiskjennelig nynorsk barna undervises i.

Når alt kommer til alt, gir likevel utsiktene til massive skolenedleggelser grunn til langt større bekymring enn skolenes målform.

Denne bloggposten er med andre ord ikke skrevet i den hensikt å målbære bokmål som undervisningssprog, men tjener som anskueliggjøring av en trend, som med all tydelighet viser at nynorsken nesten er like marginal som det opprinnelige riksmålet – og som sådan er verdig et forum tilsvarende denne bloggen. Men at den, lik riksmålet, ligger på sotteseng, kan det umulig herske videre tvil om.

Personlig ser jeg, tross mitt opphav, med gru frem til bygdens første buekorps. Det er en grunn til at jeg en gang flyttet østover, nemlig.

Fra asken til ilden rinner umiddelbart i hu. Følgelig ↑↓

Illustrasjon: «Tissing link», tegnet av den bergenske tegneren og humoristen Audun Hetland (1920–1998).

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s